Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr

Døme

spikke hovane på ein hest;
neshorn har òg hovar;
hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

mannen med hóven
fanden (1;
djevelen