Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

mundur

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk monture; jamfør montere

Tyding og bruk

mundering, klesdrakt, habitt

Faste uttrykk

i full mundur
med fullt utstyr

i full mundur

Tyding og bruk

med fullt utstyr;

Sjå: mundur

mundering

substantiv hokjønn

Opphav

frå mellomhøgtysk , opphavleg ‘utrusting’; jamfør montere

Tyding og bruk

eldre nemning for soldatuniform;