Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

morallære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lære om kva som er rett og gale;

etikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ethikos ‘sedeleg’, av ethos; jamfør etos

Tyding og bruk

lære om kva som er rett og gale;
Døme
  • studere etikk og moral;
  • kristen etikk;
  • etikken er nær knytt til politikken

Faste uttrykk

  • deskriptiv etikk
    skildring av dei etiske oppfatningane og moralske reglane som gjeld i eit samfunn
  • normativ etikk
    etikk som gjev normer for rett og god livsførsel

bergpreike

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

berre i bunden form eintal: tale av Jesus med ei morallære, halden på eit berg i Galilea (Matt 5–7, Luk 6,20–49)

nyttemoral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

morallære som går ut på at handlingar bør vurderast etter kor nyttige dei er for den einskilde eller samfunnet;

konfutsianisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på grunnleggjaren Kung Fu-Tse ‘meisteren Kung’, død 479 f.Kr.

Tyding og bruk

kinesisk morallære og statsmoral

naturalisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. i filosofi: verdsoppfatning som forklarer alle åndelege fenomen ut frå (lovene i) den fysiske naturen;
    morallære som byggjer på dei naturlege driftene i mennesket
  2. retning i litteratur og biletkunst som prøver å skildre livet nøyaktig og usminka