Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

monisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin; jamfør mon-

Tyding og bruk

filosofisk grunnsyn som går ut på at alt kan forklarast ut frå eitt grunnprinsipp;
til skilnad frå dualisme og pluralisme

pluralisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk lære som forklarar røyndomen ut frå eit samspel mellom fleire enn to sjølvstendige prinsipp;
    til skilnad frå monisme og dualisme (2)
  2. politisk oppfatning om at makt skal spreiast på fleire grupper, institusjonar og liknande;
    politisk system med høg grad av maktfordeling
  3. (det å vere open for eit) mangfald av synspunkt og verdiar;
    (toleranse for) kulturelt, etnisk og religiøst mangfald

monistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til monisme
Døme
  • eit monistisk syn

dualisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin; av dualis

Tyding og bruk

  1. samansetjing av to motstridande element eller liknande;
    Døme
    • dualismen mellom det lyse og det mørke
  2. lære som hevdar at det er to motsette grunnprinsipp i tilværet;
    til skilnad frå monisme