Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

mellomtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidsrom mellom to hendingar, periodar eller tidspunkt;
mellomstund
tid som blir målt idet ein idrettsutøvar har lagt bak seg ein viss del av den totale distansen i eit løp;
passeringstid
Døme
- ho hadde beste mellomtid

Faste uttrykk

i mellomtida
imens;
imedan
i mellomtida gjorde dei seg klar til å dra

passeringstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rundetid, mellomtid (2)

i mellomtida

Tyding og bruk

imens;

imedan;

Sjå: mellomtid

Døme

i mellomtida gjorde dei seg klar til å dra

mellomstund

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stund mellom to tidsrom;

Døme

han hjelpte til heime i mellomstundene

interim

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘i mellomtida, førebels’; jamfør inter-

Tyding og bruk

førebels tilstand;