Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

mekanikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mekhanikos, av mekhane ‘verktøy, reiskap’

Tyding og bruk

  1. lære om apparat og maskinar;
    Døme
    • eit grunnkurs i mekanikk
  2. måte som apparat og maskinar verkar på;
    Døme
    • den sinnrike mekanikken i motoren
  3. i fysikk: lære om jamvekt og rørsle hos lekamar, og om krefter som verkar på dei

maskinlære

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør lære (1

Tyding og bruk

lære om apparat og maskinar;

mekanisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mekanikk

Tyding og bruk

  1. indre samansetnad i eit apparat eller ein maskin;
  2. oppbygging og verkemåte til eit organ, eit system eller liknande;
    prosess
  3. filosofisk lære som seier at også biologiske og psykiske prosessar kan forklarast med fysiske og kjemiske krefter;
    til skilnad frå dynamisme

mekke

mekka

verb

Tyding og bruk

arbeide med maskinar og mekanikk;
reparere
Døme
  • bruke fritida til å mekke på gamle tv-er;
  • somme spring i fjellet, mens andre mekkar bilar

mekanikar

substantiv hankjønn

Opphav

av mekanikk

Tyding og bruk

fagutdanna person som konstruerer, passar eller reparerer maskinar, instrument og liknande (i ein mekanisk verkstad)

mekanisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin; jamfør mekanikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld maskinar
    Døme
    • ein mekanisk verkstad;
    • mekanisk industri
  2. som blir gjord eller driven med maskinar eller andre tekniske hjelpemiddel
    Døme
    • mekaniske leiker
    • brukt som adverb
      • rekepellinga skjer no mekanisk
  3. som følgjer fysiske lover;
    som gjeld mekanikk (3)
    Døme
    • mekanisk reinsing;
    • mekanisk krefter
  4. som hender automatisk eller rutinemessig;
    viljelaus, umedviten
    Døme
    • mekanisk pugg
    1. brukt som adverb
      • arbeide mekanisk

Faste uttrykk

  • mekanisk blanding
    blanding der dei ulike stoffa ikkje dannar ei kjemisk sambinding, men framleis kan registrerast kvar for seg

elevator

substantiv hankjønn

Uttale

elevaˊtor, i fleirtal elevaˊtorar; elevatoˊrar

Opphav

frå engelsk; av latin elevare ‘lyfte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sidan elevatoren stod, måtte vi gå
  2. del av apparat eller mekanikk (2) som lyftar noko
  3. i overført tyding: lag som stadig rykkjer opp og ned mellom divisjonane;
    Døme
    • elevatoren var nok ein gong på veg mot nedrykk

eksakte vitskapar

Tyding og bruk

vitskapar som byggjer på nøyaktige verdiar og kan granskast matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk;
Sjå: eksakt

torsjonsmoment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i mekanikk: produkt av ei dreiande kraft og avstanden frå aksen til krafta;

stopphake

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i mekanikk: hake (2, 1) til å stoppe ei rørsle mellom delar