Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

lovprising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lovprise

gloria

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ære, ry’

Tyding og bruk

  1. fast innslag av lovprising i liturgien til gudstenesta eller messa i enkelte kyrkjesamfunn
  2. i overført tyding: velstand, glans, suksess
    Døme
    • alt er ikkje berre gloria i livet;
    • det var lite gloria i vente for henne

prising 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å prise (3 noko eller nokon;
lovprising
Døme
  • prising av kjærleiken

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • for ein kvar pris
    uavhengig av konsekvensane
  • ikkje for nokon pris
    slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna

lovtale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

sterkt rosande omtale;

halleluja 2

interjeksjon

Opphav

av hebraisk hallelu imperativ ‘lovsyng, lovpris’ og jah ‘Jahve’

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje lovprising, særleg i Bibelen og salmar: lova vere Gud! pris Herren!
Døme
  • Gud vere lova, halleluja, halleluja, halleluja!

høgsong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå hebraisk ‘songen over alle songar’

Tyding og bruk

høgstemd, lyrisk song eller lovprising;
Døme
  • diktet er ein høgsong til våren

panegyrikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pan- 1 og agyris ‘forsamling’; jamfør pan- (1)

Tyding og bruk

høgstemd og oftast overdriven ros, skamrosing, lovprising, lovtale, skryt