Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

lokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lokke (1

Tyding og bruk

song eller hauking opphavleg nytta til å lokke på husdyr med

lokk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lokkr

Tyding og bruk

dusk av (krulla eller bukta) menneskehår;
Døme
  • håret fall i lokkar

Faste uttrykk

  • la lokkane falle
    klippe seg

lok 2, lokk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lok; samanheng med lukke (3

Tyding og bruk

laus eller hengsla del til å stengje opning i ein behaldar med;
Døme
  • setje loket på kjelen;
  • ho opna loket på fiolinkassa

Faste uttrykk

  • leggje lok på
    hindre i å kome fram;
    halde skjult
    • leggje lok på kjenslene sine;
    • dei la lok på debatten
  • lette på loket
    røpe litt av ein løyndom

lokke 1

lokka

verb

Opphav

norrønt lokka

Tyding og bruk

  1. kalle til seg med song eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Døme
    • lokke på kyrne
  2. prøve å påverke ved å overtale, freiste eller narre;
    Døme
    • lokke nokon til å gjere noko;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokkar med god løn;
    • dei vart lokka i ei felle
  3. Døme
    • talen lokka fram både latter og smil
  4. verke freistande eller dragande
    Døme
    • pengane lokkar;
    • skiløypene lokka

lokke 2

lokka

verb

Opphav

av lokk (2

Faste uttrykk

  • lokke seg
    falle i lokkar;
    krulle seg
    • håret lokka seg kring hovudet

lokke 3

lokka

verb

Opphav

av tysk lochen, av Loch ‘hol’

Tyding og bruk

slå eller presse hol gjennom (metall)plater

sveip 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveipr

Tyding og bruk

  1. bundel av tråd eller strå;
  2. stad på reim eller tønneband der endane ligg over kvarandre

la lokkane falle

Tyding og bruk

klippe seg;
Sjå: lokk

lykkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lykkja, samanheng med lokk (2 og lukke (3; truleg same opphav som lykkje (2

Tyding og bruk

lukka sløyfe eller bukt, særleg på tau, tråd eller liknande
Døme
  • lage ei lykkje;
  • vere forma som ei lykkje

lurlokk

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (1 og lokk (1

Tyding og bruk

låt eller tone som ein blæs på lur (1