Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

etter tysk Lebemann; av fransk viveur

mann som fører eit kostbart, raffinert og utsvevande liv;

substantiv hankjønn

pleiˊbåi

frå engelsk, av play ‘leike’ og boy ‘gut’

rik mann som bruker tida på dyre fornøyelsar, festar, vakre kvinner og liknande;

substantiv hankjønn

eigenleg om innbyggjar i oldtidsbyen Sybaris i Sør-Italia som var kjend for luksus og vellivnad

levemann, livsnytar

substantiv hankjønn

av latin libertinus ‘frigjeven (slave)’, av liber ‘fri’

nytingssjuk person;