Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

substantiv hokjønn

vitskap om utviklinga i biletkunst, arkitektur, kunsthandverk og kunstteori

substantiv hankjønn

person som har kunsthistorie som fag

verb

aproprireˊre

av latin ad ‘til’ og proprius ‘eigen, personleg’

eigne til seg, gjere til sitt eige;

særleg i kunsthistorie: bruke element frå verk av andre

substantiv hankjønn

i filosofi: historiesyn der ein ser på all kultur- og samfunnsutvikling som resultat av særskilde historiske vilkår, utan noko allmenngyldig og absolutt i denne utviklinga
i kunsthistorie: periode i siste halvdelen av 1800-talet som nytta historiske stilarter som inspirasjonskjelde