Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kujon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk coglione ‘testikkel, dumrian’; av latin coleus ‘testikkelpung’

Tyding og bruk

feiging, reddhare;

Døme

du er ein kujon!

kujoneri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kujon og -eri

Tyding og bruk

feig eller ussel framferd

kujonaktig

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kujon;

Døme

oppføre seg kujonaktig