Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

krenkje, krenke

krenkja, krenka

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lågtysk krenken, av krank ‘sjuk’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne seg krenkt;
    • det ho sa, krenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • krenkjande ytringar;
      • bli utsett for krenkjande haldningar
  2. ikkje respektere;
    Døme
    • krenkje ytringsfridomen;
    • menneskerettane blir krenkte

foruretta

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit foruretta blikk;
  • den foruretta mannen
  • brukt som substantiv:
    • den foruretta vann saka
  • brukt som adverb:
    • ho sukka foruretta

bistandsadvokat

substantiv hankjønn

Opphav

av bistand

Tyding og bruk

advokat (1) som stør den krenka i ei straffesak