Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kontemplasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av contemplari ‘sjå på’

Tyding og bruk

djup tenking;

(filosofisk) grubling;

sjølvfordjuping

Døme

ha rom for kontemplasjon og meditasjon

kontemplere

kontemplera

verb

Tyding og bruk

drive med kontemplasjon;

gruble over, tenkje etter

kontemplativ

adjektiv

Tyding og bruk

grublande, innovervend;

jamfør kontemplasjon

Døme

kontemplativ musikk