Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

konsesjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av concedere ‘gå med på, vike’

Tyding og bruk

  1. løyve frå offentleg styresmakt til å drive ei viss verksemd eller gjere visse store kjøp
    Døme
    • bli nekta konsesjon
  2. Døme
    • vedtaket var ein konsesjon til ytterfløyene i partiet
Artikkelside

varigskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det at noko varer
Døme
  • ein konsesjon med varigskap på 60 år
Artikkelside

oktroa

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

om eldre forhold: offentleg konsesjon;
Artikkelside

heimfallsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett staten har til vederlagsfritt å overta anlegg eller verksemd som han har gjeve konsesjon for når konsesjonstida er ute
Artikkelside

bevilling

substantiv hokjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

løyve (1, 2) frå offentleg styresmakt til å drive ei viss verksemd;
Døme
  • få bevilling som advokat;
  • søkje om bevilling til å servere alkohol
Artikkelside

konsesjonspliktig

adjektiv

Tyding og bruk

pliktig til å ha konsesjon (1) for å kunne drive ei verksemd
Døme
  • konsesjonspliktig sal
Artikkelside

oppdrettskonsesjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsesjon (1) for å drive oppdrett
Artikkelside

konsesjonshavar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller verksemd som har ein konsesjon (1);
Artikkelside

konsesjonsregel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: reglar som gjeld for ein konsesjon (1)
Artikkelside

konsesjonsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode ein konsesjon (1) gjeld for
Artikkelside
Side 1 av 2