Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

ritualisere

ritualisera

verb

Tyding og bruk

gjere til ritual
Døme
  • dåp, bryllaup og konfirmasjon er ritualiserte
  • brukt som adjektiv:
    • ein ritualisert veremåte

stå til konfirmasjon

Tyding og bruk

borgarleg konfirmasjon

Tyding og bruk

nemning for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005;

humanistisk konfirmasjon

Tyding og bruk

frå 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdom som ønskjer eit alternativ til kyrkjeleg konfirmasjon;

konfirmantførebuing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

førebuing (i form av undervisning) til konfirmasjon (2)

konfirmasjonsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag da ein blir konfirmert;
dag da det blir halde konfirmasjon (2)

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

katekese

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin, av gresk katekhein ‘undervise’; jamfør katekisere

Tyding og bruk

elementær kristendomsopplæring, til dømes ved dåp eller konfirmasjon;

humanistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld humanismen under renessansen
  2. som gjeld humanisme (2) som livssyn
    Døme
    • eit humanistisk menneskesyn;
    • humanistisk konfirmasjon
  3. som gjeld eller høyrer til humaniora
    Døme
    • humanistiske fag;
    • humanistiske vitskapar