Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kolportere

kolportera

verb

Opphav

frå fransk ‘bere på nakken’; av latin collum ‘hals’ og portare ‘bere’

Tyding og bruk

  1. selje (bøker og liknande) ved dørene
  2. fortelje vidare;
    spreie
    Døme
    • kolportere rykte

kolportasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kolportere

Tyding og bruk

dørsal, særleg av bøker