Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kol

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kol

Tyding og bruk

  1. svart, brennbart stoff som er rikt på karbon (2, anten vunne ut av berget eller laga ved å tørrdestillere tre
    Døme
    • bryte kol;
    • fyre med kol;
    • svart som kol
  2. Døme
    • teikne med kol
Artikkelside

gjennomglø, gjennomgløde

gjennomgløda

verb

Tyding og bruk

  1. gjere glødande gjennom det heile;
    brenne
    Døme
    • kolet var gjennomglødande
  2. overført tyding: fylle med
    Døme
    • dikta er gjennomglødd av energi
Artikkelside

brikettere

brikettera

verb

Tyding og bruk

Døme
  • kolet blir knust og brikettert
Artikkelside