Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

knele

knela

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kne

Tyding og bruk

  1. gå ned på eitt eller begge kne(a);
    Døme
    • knele ved altaret
  2. gje etter for slitasje eller belasting
    Døme
    • pc-en knelte

botsbenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg om eldre forhold: benk i kyrkje eller bedehus der den som vil gjere bot (3) sit eller kneler