kardang
substantiv hankjønn
Opphav
frå fransk , etter italienaren Cardano, 1501–1576Tyding og bruk
- kopling mellom to akslar som dannar varierande vinkel med kvarandre;
- mellomaksel mellom girkasse og bakaksel på bakhjulsdriven bil;jamfør differensial (1
Døme
- ho kunne høyre ei banking i kardangen