Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

karakal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå tyrkisk kara kulak ‘svart øyre’

Tyding og bruk

rovdyr av gaupeslekta som lever i steppe- og ørkenområde i Afrika og Asia;

Caracal caracal

ørkengaupe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk