Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kaper

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk , av kapen ‘kapre’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: væpna privateigd fartøy som med tillating frå ein stat tek handelsskipa til fienden
  2. om eldre forhold: kaptein (2)eller eigar av kaper (1)

kaperskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kaper (1), kaperfartøy
Døme
  • hanseatane var ute med sine kaperskip

kaperfartøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kaper (1), kaperskip
Døme
  • skipet vart brukt som kaperfartøy

kapre

kapra

verb

Opphav

av lågtysk kapern; sjå kaper

Tyding og bruk

  1. få tak i (med kupp eller knep)
    Døme
    • kapre eit fly;
    • kapre den beste stolen
  2. om eldre forhold: erobre med kaperfartøy