Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

køye 2

køya

verb

Tyding og bruk

gå til sengs, leggje seg
Artikkelside

køye 1, køy

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk koje, frå nederlandsk kooi, samanheng med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Tyding og bruk

veggfast eller opphengd sengestad om bord i båt, på hytte eller liknande;
ein av fleire sengestader over kvarandre
Døme
  • lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys
Artikkelside

underkøye, underkøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedste køye i køyeseng
Artikkelside

til køys

Tyding og bruk

i seng;
Sjå: køye
Døme
  • krype til køys
Artikkelside

hengjekøye, hengjekøy, hengekøy, hengekøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

køye (1 av seglduk, nettverk eller liknande til å hengje opp mellom to festepunkt, særleg brukt ute i det fri
Artikkelside

slingrekøye, slingrekøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

køye (1 om bord i fartøy som er opphengd slik at ho heng heller roleg under slingring
Artikkelside

overkøye, overkøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øvste køye i køyeseng
Artikkelside

koie

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lågtysk, frå latin cavea ‘bur’; same opphav som køye (1

Tyding og bruk

primitiv hytte, opphavleg brukt av skogsarbeidarar og jegerar
Artikkelside