Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

issvoll, issvull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ujamt islag, iskul over eit vassig

Døme

gli på ein issvoll

kov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’

Tyding og bruk

bye;
tett snødrev
issvull i bekk
tung pust (med slim og hoste);
astma