Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

insinuere

insinuera

verb

Opphav

av latin insinuare ‘la trengje inn’, av in- og sinus ‘bryst, fald’

Tyding og bruk

kome med dulde skuldingar om

Døme

dei insinuerte at ho hadde fuska til eksamen

skumle

skumla

verb

Opphav

samanheng med skummel

Tyding og bruk

snakke nedsetjande;

Døme

folk skumla om henne når ho var borte

insinuasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å insinuere;

duld skulding

Døme

kome med insinuasjonar

insinuant 2

adjektiv

Opphav

av latin insinuans, av insinuare; sjå insinuere

Tyding og bruk

Døme

insinuante utsegner