Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

inkorporasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin , av incorporare; jamfør inkorporere

Tyding og bruk

det å inkorporere;

inkorporering, innleming

Døme

ha full inkorporasjon som mål

inkorporering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å inkorporere;

Døme

inkorporering i menneskerettslova