Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

inklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inclinare; jamfør inklinere

Tyding og bruk

  1. i astronomi: vinkel mellom bana (1 til ein planet og jordbana
  2. i geofysikk: vinkel mellom magnetfeltet til jorda og horisontalplanet
Artikkelside

halling 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å halle (1);
    hallande stilling
    Døme
    • syklisten hadde rett halling i svingen
  2. Døme
    • ha ei halling mot det religiøse
Artikkelside