Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

inhalere

inhalera

verb

Opphav

av latin inhalare ‘ande på’

Tyding og bruk

ande inn, suge ned i lungene, til dømes tobakksrøyk eller legemiddel

Døme

han røykjer, men inhalerer ikkje

inhalasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør inhalere

Tyding og bruk

innanding, til dømes av gassforma eller findelte legemiddel

inhalator

substantiv hankjønn

Uttale

inhalaˊtor

Tyding og bruk

apparat til å inhalere legemiddel med, til dømes mot astma

ekshalere

ekshalera

verb

Tyding og bruk

puste ut;

til skilnad frå inhalere

inhalering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å inhalere

Døme

inhalering av sigarettrøyk

in-

prefiks

Opphav

i tydinga ‘inn’ av latin in; i tydinga ‘ikkje-’ av latin in-

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer rørsle inn eller inn i;
til dømes inhalere, inkludere og involvere
prefiks (1) i ord som uttrykkjer nekting, motsetning eller mangel på noko;
til dømes ineffektiv, inkonsekvens og inkontinens