Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

individuell

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin individualis

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller knytt til det einskilde individet;

Døme

alle fekk individuell behandling;
det synte seg at det var store individuelle variasjonar;
individuell undervisning

idiosynkrasi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idiosynkrasia, av idio- og synkrasis ‘blanding’; jamfør idio-

Tyding og bruk

abnorm varleik for visse emne;
sterk, uforklarleg motvilje mot visse ting
særmerkt individuell åtferd eller eigenskap

fridomstap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tap av (individuell) fridom

Døme

disiplinere elevar ved hjelp av fridomstap eller andre refsingsmetodar

pensjonsforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring som sikrar utbetaling over fleire år;

pensjonstrygding

Døme

kollektiv eller individuell pensjonsforsikring

temporitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sykkelritt med individuell start, til skilnad frå fellesstartritt