Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

hovudstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. by som er sete for regjering og sentraladministrasjon i eit land
    Døme
    • Roma er hovudstaden i Italia
  2. største, viktigaste by innanfor eit område
    Døme
    • Bergen, Vestlandets hovudstad

residensby

substantiv hankjønn

Opphav

av residens

Tyding og bruk

by der (kongen og) regjeringa har sete;

metropol

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk, av meter ‘mor’ og polis ‘by’

Tyding og bruk

hovud-

i samansetning

Opphav

norrønt hǫfuð; jamfør hovud

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som uttrykkjer at noko høyrer til, finst på eit hovud (1)
  2. førsteledd i ord som uttrykkjer at noko har form som eit hovud
  3. førsteledd i ord som uttrykkjer den eller det viktigaste, største;

austromersk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld den austre av dei to delane Romarriket vart delt i (i 395 e.Kr.);
Døme
  • det austromerske riket hadde hovudstad i Bysants