Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

substantiv hokjønn

norrønt hind

substantiv hankjønn

hiˊndu eller hinduˊ

av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘drope, elv’; opphavleg brukt om elva Indus om området rundt den

person som er tilhengjar av hinduismen

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

frå persisk ‘indisk (språk)’, av Hind ‘India’; jamfør hindu

substantiv hokjønn

jamfør kolle (

hohjort, hind