Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammallågtysk (thie) helagon ‘(dei) heilage’

Tyding og bruk

  1. i den katolske kyrkja: avliden (1) person som er kjend heilag og blir dyrka religiøst;
    Døme
    • ho vart kåra til helgen etter at ho døydde
  2. from (1) og asketisk person
    Døme
    • han hadde slett ikkje vore nokon helgen
  3. opphøgd ideal (1, 2)
    Døme
    • han er ein helgen for fansen

lussimess, lussimesse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Lucia; jamfør -mess

Tyding og bruk

minnedag for helgenen og martyren Sankta Lucia, 13. desember;

larsok

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lafranzvaka, høgtidsdag for helgenen Laurentius

Tyding og bruk

gammal merkedag, 10. august

syftesok

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt svitunsvaka etter den engelsk helgenen St. Svithun og av -ok; sjå -ok

Tyding og bruk

merkedag som fell på 2. juli

sanktveitsdans

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg ‘Sankt Vitus’ dans’, etter helgenen Sankt Vitus som ein trudde kunne hjelpe mot sjukdomen

Tyding og bruk

nervesjukdom som valdar rykkjande, uviljande muskelrørsler i andletet og lemene