Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

hekel

substantiv hankjønn

Opphav

av færøysk hekil, av shetlandsk hekel, hegel ‘tange på kniv’, av islandsk haki ‘det ytste på noko’; i tyding 2 truleg diminutiv av hake (

Tyding og bruk

ytterkant, snipp (1
høg, grann kar;
langt menneske med dårleg kropshaldning

hik

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med hekel

Tyding og bruk

sving;
snipp (1, utkant;
smalt stykke, hekel (1)
magert, usjåleg menneske;
jamfør hekel (2)