Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

halleluja 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

haleluˊja, haleˊluja; halelujaˊ

Opphav

av halleluja (2

Tyding og bruk

Døme
  • dei rope eit samstemt halleluja

halleluja 2

interjeksjon

Opphav

av hebraisk hallelu imperativ ‘lovsyng, lovpris’ og jah ‘Jahve’

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje lovprising, særleg i Bibelen og salmar: lova vere Gud! pris Herren!
Døme
  • Gud vere lova, halleluja, halleluja, halleluja!

hallelujarop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei sette i eit hallelujarop

hosianna 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det var rop av glede, hosianna og halleluja