Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

habilitere

habilitera

verb

Opphav

av mellomalderlatin habilitare; av latin habilis

Tyding og bruk

gjere skikka;

kvalifisere (1)

Faste uttrykk

habilitere seg
syne seg dugande til noko;
kvalifisere seg til ei stilling

habilitere seg

Tyding og bruk

syne seg dugande til noko;

kvalifisere seg til ei stilling;

Sjå: habilitere

habilitering

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å arbeide for å gje personar med funksjonshemming, særleg barn, moglegheit for sjølvstende og betre livskvalitet;

jamfør rehabilitering (3)

Døme

kommunehelsetenesta har ansvaret for habilitering av barn og unge