Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

liebhaber

substantiv hankjønn

Uttale

libhaber

Opphav

frå tysk , av lieb ‘kjær’ og haben ‘ha’

Tyding og bruk

person som viser stor interesse for noko;

person som gjerne vil ha noko

Døme

ho er liebhaber til den fine hytta