Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
håpe
håpa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hopen
Tyding og bruk
ha
håp
(1)
eller forventing om noko
;
vone
(1)
Døme
håpe det beste
;
håpe at nokon kjem
;
håpe på hjelp
;
vi håper på godt vêr til helga
;
eg håper og trur at det vil gå godt
;
han håpte på å få jobben
Artikkelside
men
2
II
konjunksjon
Opphav
frå
svensk
og
,
dansk
,
innverknad
frå
lågtysk
men, man
‘berre, unnateke’
;
same opphav som
med
(
3
III)
Tyding og bruk
brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking
og liknande
Døme
han er ikkje lys, men mørk
;
dei håpte på solskin, men det vart regn
;
arbeide raskt, men unøyaktig
og (likevel)
det var lite, men godt
;
sist, men ikkje minst
;
eit glas til, takk, men kaldt!
brukt til å innleie eit brot på samanhengen
Døme
ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål
;
enn
(
2
II)
Døme
men i all verda, kva er dette?
men du må da ikkje bli ståande der!
Artikkelside