Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

gunst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk; samanheng med ynde (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinne gunst hos nokon;
    • nyte gunst hos nokon
  2. Døme
    • dette er til gunst for meg

folkeforførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med evne til å vinne gunsten til folket
Døme
  • politikaren blir aldri nokon folkeforførar