Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!

svinesti

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk svinesti ‘inngjerding for griser’; jamfør sti (1

Tyding og bruk

rotete og grisete stad
Døme
  • festlokalet såg ut som ein svinesti;
  • dei har gjort området til ein svinesti

grisemat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat til griser

grisehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hus for griser
  2. hus med mykje ureinske og dårleg stell

krepere

krepera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; frå latin ‘knake’, opphavleg ‘revne, eksplodere’

Tyding og bruk

stryke med, døy;
Døme
  • ti griser kreperte;
  • krepere av svolt

kupere

kupera

verb

Tyding og bruk

klippe av hale eller øyre på (særleg) hundar og griser
Døme
  • det er forbode å kupere dyr i Noreg

grisesti

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hus med inngjerda område til griser
  2. område som er skite eller forsøpla
    Døme
    • toaletta er ein grisesti;
    • det ser ut som ein grisesti her inne

grise-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som gjeld, høyrer til eller kjem frå griser (1;
  2. førsteledd i ord som uttrykkjer at noko er dårleg, negativt eller skite;
  3. førsteledd i ord som uttrykkjer at noko er upassande eller drygt;
    i ord som griseprat og grisevits
  4. føsteledd brukt forsterkande: svært, særs;

kode 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk kote

Tyding og bruk

del av foten som er mellom hoven og mellomfoten hos hovdyr, mellom klauva og mellomfoten hos drøvtyggjarar og griser

griseavl

substantiv hankjønn

griseal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppdrett av griser