Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
gnag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gnage
Tyding og bruk
det å gnage
;
det at noko gneg
Døme
gnag på einer, osp, rogn og anna
;
mas og gnag
noko å gnage på, særleg skav, kvist
eller liknande
brukt til dyrefôr
Artikkelside
gnage
gnaga
verb
kløyvd infinitiv:
gnaga
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnaga
Tyding og bruk
bruke tennene på noko hardt
eller
seigt
;
skave bitar av med tennene
Døme
gnage på eit kjøtbein
;
musa har gnege hol i veggen
;
gnage bork av trea
gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade
;
gnisse
;
slite
(
2
II
, 3)
, tære
Døme
kleda gneg så
;
skoen har gnege hol på sokken
valde liding
;
plage, pine
;
nage
Døme
svolten gneg
;
uvissa gnog
;
det er noko som gneg han
brukt som
adjektiv
ei gnagande uro
gnåle
,
mase
(2)
Døme
gnage på det same heile tida
Artikkelside