Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

gladiator

substantiv hankjønn

Uttale

gladiaˊtor, i fleirtal gladiaˊtorar eller gladiatoˊrar

Opphav

av latin gladius ‘sverd’

Tyding og bruk

deltakar i offentlege fektekampar i det gamle Roma

glavin

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin gladius, norrønt glafel; jamfør gladiator

Tyding og bruk

i eldre litteratur: sverd (1)