Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

gjenferd

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk genfærd, opphavleg ‘det å ferdast på ny’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg trur ikkje på gjenferd;
    • gjenferdet skremte barna;
    • ho ser ut som eit gjenferd
  2. noko som minner om fortida;
    noko som verkar gammalmodig og utdatert
    Døme
    • gjenferda frå kolonitida er her enno

uhu

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje att lyd frå ugle
    Døme
    • uhu, sa kattugla
  2. brukt for å uttrykkje uhyggje, sorg, ulyst eller liknande
    Døme
    • tenk om vi møter eit gjenferd. Uhu!

gast 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘ånd, gjenferd’, norrønt gastr; same opphav som gjest

Tyding og bruk