Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

frykte

frykta

verb

Tyding og bruk

  1. vere redd, ottast, grue (for), vere uroleg (for)
    Døme
    • dei frykta dette augeblikket;
    • frykte det verste;
    • frykte for at det har skjedd ei ulykke;
    • du treng ikkje frykte
  2. gje seg under, lyde, dyrke
    Døme
    • frykte Gud

oppheting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere varmare;
    elde (2, 1), verming
    Døme
    • mangelen på kjøling har ført til oppheting i maskinane
  2. i overført tyding: høgare aktivitet enn normalt
    Døme
    • frykte ei oppheting av norsk økonomi

ottast

verb

Opphav

norrønt óttast; av otte (2

Tyding og bruk

kjenne uro;
vere redd;
Døme
  • ho ottast ingen;
  • ottast for framtida

skjult agenda

Tyding og bruk

føremål ein løyner;
Sjå: agenda
Døme
  • frykte at leiinga har ein skjult agenda

handelslekkasje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at (ein del av) varehandelen flyttar vekk frå område der folk bur og har pleidd å handle, til eit anna område lenger unna
Døme
  • frykte handelslekkasje frå bykjernen;
  • handelslekkasjen til dei store kjøpesentera

cowboytilstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: lovlaus tilstand;
jamfør cowboy (2)
Døme
  • frykte cowboytilstandar i bransjen

reddast

verb

Opphav

norrønt hræðast

Tyding og bruk

bli redd;
vere redd, frykte

dødsforakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ikkje frykte døden;
stor djervskap

Faste uttrykk

  • med dødsforakt
    innbiten og uredd
    • ho gjekk laus på jobben med dødsforakt

deklarere

deklarera

verb

Uttale

deklareˊre

Opphav

av latin de- og clarus ‘klar’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. uttrykkje offentleg;
    Døme
    • landet har deklarert fullt sjølvstende;
    • han deklarerer at vi ikkje har noko å frykte
  2. gje skriftleg melding om innhald;
    registrere varer til fortolling eller liknande
    Døme
    • deklarere farleg avfall;
    • deklarere varer ved import;
    • alle ingrediensane skal deklarerast

avsetjingsvanske, avsettingsvanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vanske (1 med å få avsetjing (3) på, få selt ei vare;
avsetnadsvanske, særleg brukt i fleirtal
Døme
  • frykte lågare etterspurnad og avsetjingsvanskar