Avansert søk

66 treff

Nynorskordboka 66 oppslagsord

framme

adverb

Opphav

norrønt frammi

Tyding og bruk

  1. i eller på fremste delen av noko;
    på framsida, framan(til), frampå (1), frami (2)
    Døme
    • båten er brei framme;
    • både framme og bak;
    • framme på brystet;
    • framme i bilen
  2. på ein stad i retning framover
    Døme
    • framme på vegen;
    • framme på scena;
    • framme på garden;
    • lenger framme i boka
  3. om tid: seinare
    Døme
    • lenger framme i tida
  4. på eit visst utviklingssteg
    Døme
    • han er langt framme
  5. ved reisemålet
    Døme
    • vi er snart framme
  6. til stades, synleg, nærverande
    Døme
    • saksa ligg framme;
    • ho er allstad framme;
    • halde seg framme
  7. til drøfting, oppe, føre, aktuell (2)
    Døme
    • saka er framme;
    • det som er framme i tida

sjakett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av jaque ‘jakke’

Tyding og bruk

svart, enkelknept mannsjakke, som er avrunda framme og har avrunda flak bak

underbit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at tennene i underkjeven står lenger framme enn dei i overkjeven
Døme
  • ha underbit

tittelblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ark framme i bok eller hefte med mellom anna forfattarnamn, boktittel og utgjevar;

tittelside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side framme i bok eller hefte med mellom anna forfattarnamn, boktittel og utgjevar;

tidleg 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt tíðligr; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til, har plass blant dei første i ei rekkje;
    som høyrer til, gjeld første delen av eit tidsavsnitt (til dømes dag, veke, år, periode)
    Døme
    • på eit tidleg tidspunkt;
    • eit tidleg nummer;
    • ei tidleg utgåve;
    • ein tidleg fase;
    • tidleg morgon;
    • tidleg på dagen;
    • byrje dagen tidleg;
    • stå tidleg opp;
    • stå opp, leggje seg tidleg;
    • i dag, i morgon tidleg;
    • tidleg og seintstøtt;
    • tidleg i veka, på våren;
    • i hans tidlegaste ungdom;
    • ho flytta tidleg heimanfrå;
    • tidleg mellomalder, gotikk;
    • i tidlegare tider;
    • frå dei tidlegaste tider;
    • han er ikkje så sterk no som tidlegaresom før
  2. som står før, lenger framme;
    Døme
    • trykket ligg på ei tidlegare staving
    • som hender, går føre seg før (noko anna)
      • eit tidlegare tog
    • frå ei tid som ligg lenger attende
      • ein tidlegare kollega
  3. (som hender) i god tid (før noko tek til)
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • møte fram (for) tidleg;
    • du må vere tidlegare ute!før
    • som hender, kjem før enn vanleg, normalt
      • tidleg frukost;
      • tidleg (frå arbeidet);
      • den tidlegaste vinteren i manns minne;
      • tidleg ekteskapekteskap mellom unge;
      • i dei tidlegaste delane av bygda har såinga kome i gang altder våren kjem først;
      • tidlege grønsaker
    • som adverb: før enn normalt
      • bli tidleg vaksen;
      • vere tidleg utvikla
    • som adverb: om kort tid, snart
      • kor tidleg går den første bussen?
      • vi får svar tidlegast til veka;
      • i tidlegaste fall

Faste uttrykk

  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning

inne

adverb

Opphav

norrønt inni; i tydinga ‘på moten’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i det indre av, innanfor grensa av noko (i hus, rom eller liknande)
    Døme
    • halde seg inne;
    • inne i byen;
    • bu inne i landet;
    • det var nokon inne i huset;
    • det var ingen inne
  2. nær ved, attmed
    Døme
    • båten låg inne ved land
  3. ved målet;
    Døme
    • dei var inne i byen klokka ti
  4. om tid: komen, innleidd
    Døme
    • tida er inne;
    • ei ny tid er inne
  5. kjend med, innvigd
    Døme
    • vere godt inne i ei sak
  6. på moten;
    Døme
    • gjenbruk er inne for tida

Faste uttrykk

  • ha forma inne
    vere i form
  • halde seg inne med
    syte for å vere god ven med
    • det er best å halde seg inne med sjefen
  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje inne med
    rå eller disponere over;
    ha
    • sitje inn med alle svara
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • stå inne for
    garantere for
  • vere inne på
    snakke om

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; frå latin historicus

Tyding og bruk

  1. som vedkjem historia, som har historie (2) til emne eller føremål
    Døme
    • historisk atlas;
    • historisk forsking;
    • historisk kunnskap;
    • ein historisk roman;
    • eit historisk museum
  2. som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia;
    som historia gjev trygg kunnskap om
    Døme
    • eit historisk faktum;
    • ei historisk hending;
    • stå på historisk grunn;
    • eit historisk møte;
    • i historisk tid;
    • eit historisk korrekt bilete av hendingane

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som verkeleg har levd
  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’