Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

framkomstmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innretning til å kome seg fram med;
Døme
  • bilen vart eit allment framkomstmiddel etter siste verdskrigen
Artikkelside

køyretur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur (1, 2) der ein bruker eit køyretøy som framkomstmiddel
Døme
  • ein rask køyretur
Artikkelside

chartertur, sjartertur

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av engelsk charter ‘chartre’

Tyding og bruk

tur (1, 2) med chartra framkomstmiddel
Artikkelside

styre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stýri

Tyding og bruk

  1. innretning til å føre eit framkomstmiddel i ynskt retning med
    Døme
    • syklisten vart kasta over styret
  2. det å styre;
    leiing, makt
    Døme
    • kongen sat med styret i landet i 20 år;
    • ha demokratisk styre
  3. måte å styre på
    Døme
    • det strenge styret til keisaren
  4. nemnd eller komité som styrer noko
    Døme
    • styret for eit lag;
    • sitje i styret

Faste uttrykk

  • styre og stell
    1. offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    2. arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside

postekspedisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å ekspedere post (4, 3)
    Døme
    • butikk med postekspedisjon
  2. om eldre forhold: postteneste på framkomstmiddel, til dømes på tog eller båt
Artikkelside

romskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

framkomstmiddel som blir brukt til reiser i verdsrommet;
Artikkelside

romfartøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

framkomstmiddel som blir brukt til reiser i verdsrommet
Artikkelside

toppfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

maksimal fart (1) (for eit framkomstmiddel)
Døme
  • bilen har ein toppfart på 160 km/t
Artikkelside

sykkeltur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur der ein brukar sykkel som framkomstmiddel
Artikkelside

skip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skip, truleg opphavleg ‘uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Døme
    • alle skipa på hamna;
    • vere om bord i eit skip;
    • han arbeidde på eit skip i langfart
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner del av eit større fartøy
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner framkomstmiddel, særleg i lufta eller verdsrommet
  4. del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
    Døme
    • det er tønnetak over skipet

Faste uttrykk

Artikkelside