Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forulempe

forulempa

verb

Opphav

frå tysk; av for- (

Tyding og bruk

forgripe seg på;

vere lei mot

Døme

dei kjende seg forulempa;
det er straffbart å forulempe offentleg tenestemann

forulemping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forulempe;

krenking, sjikane

Døme

bli arrestert for forulemping av offentleg tenestemann