Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forskuve, forskyve

forskuva, forskyva

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

endre posisjon for;
Døme
  • skipslasta forskuva seg;
  • forskuve tidspunktet

forkaste

forkasta

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; av for- (2

Tyding og bruk

ikkje godta;
vrake, avvise, støyte bort
Døme
  • forkaste framlegget;
  • kroppen forkasta det transplanterte organet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Tyding og bruk

som lett tilpassar seg, eller som gjev høve til val og variasjon;
tøyeleg, elastisk, smidig
Døme
  • eit fleksibelt materiale;
  • ei fleksibel ordning;
  • ein fleksibel leiar

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
    fleksitid

forkaste seg

Tyding og bruk

om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest;
Sjå: forkaste

fleksibel arbeidstid

Tyding og bruk

arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
Sjå: fleksibel

fingerbreidd, fingerbreidde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

breidd på ein finger, brukt som mål
Døme
  • forskyve noko ei fingerbreidd

geivle

geivla

verb

Opphav

norrønt geifla; samanheng med geipe (2

Tyding og bruk

  1. tyggje tungt og seint;
  2. om reiskap: forskyve seg;

fleksitid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
Døme
  • ha fleksitid