Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
forledd
substantiv
inkjekjønn
forled
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
1
I)
Tyding og bruk
første ledd i samansett ord
;
førsteledd
(2)
,
føreledd
;
til skilnad frå
etterledd
Døme
i ‘gulost’ er ‘gul’ forledd og ‘ost’ etterledd
;
forleddet modifiserer etterleddet
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
som tek seg dårleg ut
;
med utiltalande utsjånad
Døme
vere stygg å sjå på
;
vere stygg på håret
;
ha stygge tenner
;
ei stygg handskrift
;
dressen var flekkete og stygg
;
eit stygt måleri
;
det eine huset styggare enn det andre
;
det styggaste bygget i byen
slem, uskikkeleg, vond
Døme
vere stygg mot nokon
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar
brukt som adverb:
fare stygt fram
farleg, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
;
ei stygg ulykke
;
eit stygt sår
fæl, lei
Døme
ein stygg affære
;
vere stygg til å banne
faretruande, illevarslande
Døme
sjå stygt ut for nokon
brukt som adverb:
drøyme stygt
dumdristig, tankelaus
Døme
stygg køyring
om lyd: høg og skremmande
Døme
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
ufyseleg, ruskete
Døme
stygt vêr
usømeleg
Døme
fortelje stygge historier
;
skrive stygge ord på doveggen
redd, sky
;
jamfør
folkestygg
brukt som forsterkande forledd
;
i ord som
styggbratt
,
styggfort
,
styggammal
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
, opphavleg ‘det å kunne’
Tyding og bruk
oppøvd evne
;
dugleik
Døme
kunsten å gå på ski
;
gjere kunstar på hesteryggen
;
magiske kunstar
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokekunst
legekunst
uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
Døme
kunst og kultur
;
norsk kunst
;
ofre seg for kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
målarkunst
tonekunst
produkt av kunstnarleg verksemd
;
kunstverk
(1)
Døme
ho har mykje kunst på veggene
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Døme
bruke alle slags kunstar for å kome unna
brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt
;
til skilnad frå
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgras
kunstis
kunstsilke
Faste uttrykk
dei frie kunstane
kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndanning
det er ingen kunst
det er ikkje eit problem
;
det er ikkje vanskeleg
det er ingen kunst å lage gode vaflar
;
å stå på ski er ingen kunst
;
å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
etter alle kunstens reglar
etter god skikk for det som skal gjerast
;
svært grundig
Artikkelside
førefeste
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prefiks
,
forledd
,
førestaving
Artikkelside
førelekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
første lekk i samansett ord
;
forledd
,
føreledd
;
til skilnad frå
etterlekk
Døme
i ‘Fredrikstad’ er ‘Fredrik’ førelekk og ‘stad’ etterlekk
Artikkelside
føreledd
substantiv
inkjekjønn
føreled
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
første ledd i samansett ord
;
førsteledd
(2)
,
forledd
;
til skilnad frå
etterledd
Døme
i ‘kaffikopp’ er ‘kaffi’ føreledd og ‘kopp’ etterledd
Artikkelside