Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forkant

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i forkant av
    før noko anna
    • eg likar å vere i forkant med planlegginga;
    • vi har selt lite billettar i forkant

prodromal

adjektiv

Opphav

av prodrom

Tyding og bruk

som gjeld tidlege symptom eller teikn i forkant av sjukdom eller anfall
Døme
  • sjukdomen er på eit prodromalt stadium

prodrom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av gresk prodromos ‘føreløpar’

Tyding og bruk

tidleg symptom eller teikn i forkant av sjukdom eller anfall

i forkant av

Tyding og bruk

før noko anna;
Sjå: forkant
Døme
  • eg likar å vere i forkant med planlegginga;
  • vi har selt lite billettar i forkant

karens

substantiv hankjønn

Uttale

karenˊs

Opphav

frå latin, av carere ‘mangle’

Tyding og bruk

  1. det å vere forutan, unnvere noko (i forkant av undersøking eller operasjon)
  2. Døme
    • ho fekk eitt års karens før ho fekk køyre igjen
  3. Døme
    • areal i karens

innleiingsvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

  1. som hender i forkant av ein prosess
    Døme
    • innleiingsvise undersøkingar
  2. brukt som adverb: til å byrje med;
    som innleiing
    Døme
    • han slo fast innleiingsvis at …

forut for

Tyding og bruk

i forkant av;
Sjå: forut
Døme
  • forut for valkampen;
  • i tiåra forut for okkupasjonen

forut

preposisjon

Opphav

av tysk voraus; av for (7 og ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • land i sikte forut
  2. på eller mot fremste del av dekk på ein båt;
    til skilnad frå akterut (1)
    Døme
    • matrosen stod forut

Faste uttrykk

  • forut for si tid
    lenger framme i utvikling enn samtida
    • musikken var forut for si tid
  • forut for
    før (3;
    i forkant av
    • forut for valkampen;
    • i tiåra forut for okkupasjonen