Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

folkestyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

politisk styreform tufta på folkevalde representantar og folkerøystingar;
til skilnad frå diktatur (1)
Døme
  • representativt folkestyre

system

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘samanstilling’

Tyding og bruk

  1. heilskap av einskilde delar som høyrer saman
  2. måte noko er organisert på;
    Døme
    • ordne noko etter eit fast system;
    • setje noko i system
  3. planfast samanstilling eller heilskap;
    oversyn ordna etter visse prinsipp
    Døme
    • Linnés system;
    • filosofisk system
  4. administrativ oppbygging eller organisering
    Døme
    • det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    leggje bak seg;
    bli fri frå, gløyme (2
    • spelarane måtte få tapet ut av systemet;
    • dei måtte få kjenslene for kvarandre ut av systemet;
    • eg har fått hendinga ut av systemet
  • setje i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • dei nye rutinane vart sette i system
  • system i galskapen
    fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust

demokrati

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk demos ‘folk’ og -krati

Tyding og bruk

  1. styreform der fleirtalet av folket har avgjerdsmakta, anten gjennom direkte avstemmingar eller gjennom val av politiske representantar;
    Døme
    • innføring av demokrati;
    • fremje demokrati og ytringsfridom;
    • delta i demokratiet
  2. land med demokratisk styreform
    Døme
    • bu i eit demokrati;
    • dei vestlege demokratia
  3. system med stor medråderett for tilsette, underordna eller liknande
    Døme
    • demokrati på arbeidsplassen;
    • demokrati i skulen;
    • demokrati i kyrkja

elitestyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

styreform der ein elite har avgjerdsmakta;
til skilnad frå folkestyre

folkestyrt

adjektiv

Tyding og bruk

som er basert på eller i tråd med folkestyre;
Døme
  • eit folkestyrt land

cæsarisme

substantiv hankjønn

Uttale

sesarisˊme

Opphav

etter latin caesar, tittelen til Gaius Julius Cæsar, 100–44 f.Kr.

Tyding og bruk

einevaldsstyre som stør seg på militærmakt, men formelt held oppe eit folkestyre