Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fluks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fluere; jamfør fluid ( og fluidum

Tyding og bruk

straum av energi, væske, partiklar eller lys gjennom ei flate i ei viss tidseining

fluks 2

adjektiv

Tyding og bruk

flus (, 2), rikeleg

Døme

ha flukst med noko

fluks 3

adverb

Opphav

frå lågtysk; truleg av flog og flukt

Tyding og bruk

brått, straks

Døme

fluks var dei borte

weber

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske fysikaren W.E. Weber, 1804–1891

Tyding og bruk

måleining for magnetisk fluks (;

symbol Wb

fluksmeter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fluks ( og -meter

Tyding og bruk

apparat til å måle magnetisk fluks ( med

fluksens

adverb

Tyding og bruk

Døme

ho var fluksens på pletten

flukst

adverb

Opphav

Tyding og bruk

fluks (3, brått
fort (2;
beint, lukt (2
Døme
- gå flukst på sjøen